jankas nyter livet på lavkarbo .....og ellers..

Eg tok meg i å kommentere eit bilete av ei kjend dame som var avbilda i avisa, då eg åt lunsjen min i dag. Eg kommenterte at ho har jammen lagt på seg. No, lenger etter at lunsjen min er ferdig, sitt eg framleis med ein flau smak i munnen. Den smaker ekkelt. Tenk å kommentere noko sånt. Fy, Janicke, skjerp deg. Eg som anstrenger meg til å tru at det som ein bærer utenpå skjelettet sitt, er individuelt. Veldig individuelt. Ingen treng å henge seg opp i korleis andre mennesker ser ut.  I alle fall ikkje om det er med negativt forteikn. Med fare for å nytte meg av ein velbrukt klisjè, så er eg heilag overbevist om at det er det som er på innsida som tel. Hos alle levande vesen.

Fekk ein kommentar eingong, frå ei dame. Ho sa at overvektige menneske burde betale  meir til statskassa  fordi dei var ein trussel for helsevesenet. På dette tidspunktet var eg i alle fall 30 kilo overvektig. Eg syntes dama var både frekk og dum, og gjekk rett heim og trøsteåt.

Ho hadde rett i at ved å vere overvektig har ein høgare risiko for høgt blodtrykk, høgt kolesterol, slitasjeskader osv. Men i fredens namn har ein ingen garanti for ovannemde om ein er tynn som ei fjøl heller. Eg mistenkte dama for å vere overflatisk og opphengt  i utsjånaden. Andre sin utsjånad. Ho var sikkert opphengt i sitt eige også, men det har ikkje eg noko med.

Då eg var rundt 12 år gamal, sat eg i bilen saman med min far. Han køyrde meg på trening. Eg var ein kul 12-åring som overhovudet ikkje hadde noko spesielt å formidle til far. Så etter det som fortona seg som ei pinleg tausheit, sa min far plutseleg: " Der går Rikard, han kameraten min, veit du."
Eg så ut av vindauget og såg ein mann kome mot oss på høyre side av vegen. Han halta.

" Han haltepingsen der?" , spurte eg flåsete.

Då sa min far noko som eg aldri kjem til å gløyme så lenge eg lever. Han sa:" Er det ikkje løye, Janicke, korleis vi mennseke dømer andre for korleis ein ser ut? Rikard er eit flott menneske."

Eg satt og raudma. Eg blei utruleg skamfull. Det hadde vore betre om han hadde kjefta på meg, for det hadde eg takla.

Dette sette i gong samvitet mitt.

Til mitt forsvar, så meinte eg ikkje noko stygt med kommentaren min. Men det hadde jo unekteleg høyrt sånn ut.

Det er vel det vi skjuler oss bak, der vi kommenterar andre menneske; at vi ikkje meiner noko ilt med det.
Men då er det berre ein ting å gjere, nemleg å slutte med det. Seie andre ord. Andre ord med andre meiningar.

No skal det ikkje vere så veldig intellektuelt å være positiv i enkelte kretsar. Det synes eg er tull. Kva er det som er så kult med å vere kritisk og negativ? Ikkje skjønar eg det.

Men kva veit eg? Eg satt jo nettopp og kommenterte vekta til ei dame i avisa, som eg overhovudet ikkje kjenner.

Men, eg meinte jo det ikkje..........

Jeg leste et sted at stress kan medføre overvekt. Spesielt hos kvinner, der dette blir mest synlig rundt magen.


Gud, som jeg må ha stresset, tenkte jeg da jeg leste dette. Tiden da 100 situps om dagen var en dagligdags rutine, er så definitivt over for mitt vedkommende.

Jeg fortsatte likevel. Med stresset, altså.

Det måtte faktisk et ublidt møte med den berømte (les beryktede) veggen, fire måneders sykefravær og terapi til for at jeg skulle forstå at stress ikke er bra.
Verken for kropp eller sjel. Eller magemålet mitt, for den saks skyld.

Akkurat dette med magemålet har jeg fått hjelp til av vår alles kjære Grete Roede og hennes velsignede kurs. Noen diett er det ikke snakk om. Nei, her snakker vi om livstilsendring på høyt plan. En sunn livsstil. Og er det ikke det vi ønsker oss alle sammen? Sånn helt egentlig?

Å være sunn og frisk?

Der vi jager forbi dagene og ukene, månedene og årene. På vei. På vei mot hva da?

Jeg fikk meg en stopp. Jeg ser på det som hente som at jeg bare måtte sette meg ned på en benk. Sette meg der litte granne. Stoppe opp litt. Sitte og betrakte livet fra denne benken, mens jeg hvilte meg og fant ut av ting. Ting som er viktige for meg. Som familien min. Mannen min. Barna mine. Naturen.
Men det var ikke det jeg tenkte da jeg var lengst nede. Da så jeg faktisk ingenting. Det var bare skummelt og mørkt og tunge tanker. Og gråt. Salte tårer som rant nedover kinnet mitt, både titt og ofte.

Likevel er jeg glad for at jeg fikk denne sjansen til å stoppe opp litt. Sjansen til å sette meg ned på benken og betrakte livet litt.
De fleste av oss har nemlig så utrolig mye å være takknemlige for. Det kan bare være litt vanskelig å se det noen ganger.

Men jeg vet at et sted dypt inni oss all, ligger det der. Og bare venter på å få komme ut. Gleden. Gleden og livet.

Noen gleder seg over å se en hvitveis i grøftekanten. Andre gleder seg over å hoppe i fallskjerm  utfor Trollveggen.
Det er det som gjør oss så unike. Forskjellen på oss mennesker.

Tenker jeg, der jeg rusler en tur med hunden min. Fokusert på å få midjen innover og stresset nedover, en fin sensommerdag  der kalvene beiter og solen skinner gjennom regntunge skyer.

LIVET ER HERLIG!

Da er ferien vel overstått.  Det har vært herlig 3 uker. Men med en litt trist slutt. Jeg hentet gullet (valpen) i Sverige. Han er en nyyyydelig blandingsvalp av bichot havanese og yorkipoo. Etter en liten uke kom allergien min snikende. Jeg skjønte fort at jeg måtte gjøre noe før han og jeg var blitt for tett knyttet til hverandre, og reiste til byen til min datter. Hun og hennes mann forelsket seg i ham umiddelbart, døpte ham Malte ( fordi dem kjenner en svenske som heter det:)) og koser med ham hele dagen.

Opp i alt, så er det bra at han ikke er ute av familien, og jeg kan reise og hilse på ham når jeg vil. Men jeg savner ham  veldig, og er sur på meg selv og min kropp som reagerer slik på hund. Det er ikke kult i det hele tatt.


men men, C`la vie.............

Nå er det bare to dager til veie og måle dag, som er fredag  og veldig selvvalgt. Driver KUN å konkurrerer med meg selv.:)

I dag har jeg nok en gang blitt inspirert til å lage en lavkarbo middag à la www.lenebeatrice.net : nemlig


FISKEGRATENG........taadaaaa:)


ca 600 gr fisk
ca 180 gr løk
2 dl fløte
dill, salt pepper, krydder etter ønske: sitronpepper er godt til fisk eller lignende fiskekrydder

Bland kokt fisk og hakket løk i en ildfast form. Bland øvrige ingredienser godt sammen og hell over fisken/løken.
Steket i ca 30 min på 225 grader.

Smakte upåklagelig og en porsjon ( ca 1/4 ) inneholder kun 6,5 karbo. Hele gratengen 16,25 karbo.




Slik så min porsjon ut, vel og merke før jeg dynket den med masse godt smør:)



Et par nypoteter, og vips ; så var junior fornøyd med sin middag:

I dag gikk jeg løs på hagen med hekksaks. Klippet både bringebærbusker og andre buskvekster...:)


med det resultat at jeg var rødspettet på begge armene og sår og såg ikke ut....... Det svei og klødde..



Men jeg er så heldig at jeg har en venninne som er aromaterapeut , og hos henne kjøper jeg oljer som jeg bruker til ansikt og kropp.

Jeg smurte på jojoba olje på armene mine og innen en halv time, så var armene mine myke og fine og sår og kløfrie..:)

Juddeliduddeli... da ble jeg glad.


Her litt informasjon om jojoba (har forresten fått "babyhud" i ansiktet etter at jeg begynte å bruke kun jojobaolje):

Naturlig vitamin E fra jojobanøtten, regenererer sliten hud, regulerer balansen i det ytterste hudlaget og stimulerer celleveksten. Jojobaoljen gjør huden din myk og glatt med en ungdommelig glød. Den motvirker for tidlig aldring og er ideel for massasje.






Ha en strålende dag:)

I dag har jeg laget  en nyyydelig ( etter min mening) middag, inspirert av www.lenabeatrice.net:

Pannekaker:

4 egg
1 dl fløte

Visp og stek tynne pannekaker. Enkelt  og veldig godt. 2,9 karber pr 100 gr.  Fikk seks tynne pannekaker av denne røren.

I dag stekte jeg kjøttdeig og fylte pannekakene med. Til og med en veldig skeptisk pode, synes dette var godt:)



To kjøttdeig fylte pannekaker, var et mektig måltid. Men smakte godt.


Etter middag syklet vi ca 7 km, sikkert  ingenting for dere sprekinger , men for meg er dette tusenmillioner km....:) JIPPI:)

Jeg fikk mail fra en venninne fra Tsjekkia i dag. Hun ville ha oppskriften på den diettene vi tok sammen i 1998, da vi var på turne sammen.

Jeg surfet rundt på nettet til jeg fant i alle fall ett par av diettene vi prøvde den sesongen. Nemlig: Rikshospitalet Suppediett og Stoffskiftedietten.

Bare navnet på sistnevnte fikk hårene til å reise seg på ryggen min. I DAG, IKKE DEN GANG:)

Da var det veldig forlokkende å gå ned mellom 7 - 20 kg på to uker. Og det fungerte også, det er det verste.

.

MEN det jeg vet NÅ og IKKE DA, er at det er bare begynnelsen på en evig runddans å benytte slike dietter. Man går ned og man går opp og opp. Og ned og opp opp opp opp. Jeg hørte og overhørte advarslene.

Men nå 10 - 15 år etter og nesten det dobbelt i vekt , senere, har jeg endelig "sett lyset":) : LAVKARBO:)

For mer info ang dette: www.lavkarbo.no eller www.lchf.no .

NÅ sitter jeg å nyyyyter lunsjen min på jobb, mens jeg blogger i vilden sky......:) :

Grillet kylling

Tomat

"potet salat"  - uten potet :):)


BLOMKÅLSALAT!!

1 boks creme fräiche
1 pakke majones
1 ss sennep ( finnes en fransk type uten sukker!)
4 vårkløk
1/4 squash
1 stort blomkålhode
salt og pepper




GOD APETITT TIL ALLE :) OG HA EN STRÅLENDE DAG.........

http://fpn.dk/liv/born_unge/article1678273.ece


Her er mye interessant lesning fra våre naboer i sør. Fra før har jo svenskene kommet langt innen dette området.

Dr. Annika Dahlqvist har klart å overbevise sosialstyrelsen i sverige alle helsegevinstene ved å spise lavkarbo.:


http://blogg.passagen.se/dahlqvistannika/?anchor=socialstyrelsen_lchf_%C3%A4r_i_%C3%B6verensst%C3%A4mmelse



Håper flere og flere får opp øynene her hjemme på berget også:)

Jeg gleder meg i alle fall over dagene på lavkarbo og stigene form og minskende former :)


Her er en annen link som jeg synes er helt topp her i Norge:


http://lenabeatrice.net/.




Tror kanskje jeg skal kalle bloggen min: veien fra 90 - 70 (kilo altså:):))


Cherio:)!



Mååååå bare legge inn et bilde tatt av meg og barnebarnet mitt i helgen:




Hun er så søøøøøøt:)

Hmm, da var jeg litt videre. Er fremdeles ustø, men vakler litt stødigere inn i bloggverdenen....... juddeliduddeli...:)

Da går jeg på litt vaklende ben og prøver å finne ut av ting her inne.........